Det er ikke ofte jeg kommer over frittliggende steiner i Østmarka. For noe dager siden luftet jeg hundene etter jobben, gikk på kryss og tvers og lot turen bli til mens vi gikk. Tok inn en sti til høyre fra hovedstien og fulgte denne gjennom noen trange passasjer og rundt noen små myrpartier. Plutselig dukket denne steinen opp, ut av intet og uten noen form for forvarsel lå den rett foran oss. Jeg har gjennom årenes løp opparbeidet en indre radar som signaliserer når noe interessant på steinfronten er i nærheten, nå ringte det i alle klokker. Etter å ha tatt bilde og lagret koordinater sendte jeg melding til pussegruppa om funnet. Regn og fuktige forhold gjorde at det drøyde noen dager før vi var i gang med pussingen, men sist fredag kunne vi starte.
 |
| Dette møtte meg på en rolig rusletur |
 |
| Uka etter jeg fant steinen var den befridd fra mosens tyranni |
 |
| Rett og slett vakkert |
 |
| Vi snakker sva med stor S |
 |
| Bent er klar, men steinen er fremdeles litt våt. |
 |
| Gjelder å stole på beina |
 |
| Første linje |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar